Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Økonomisk apartheid

Peder Martin Lysestøl

Den 10. mai 1994 talte Nelson Mandela til folket i Sør-Afrika som landets første demokratisk valgte president. Knapt noen statsleder i den 3. verden kunne tale med slik autoritet. Talen ble kringkastet over hele verden. Apartheidstaten var historie. Nå skulle folket i Sør-Afrika selv bestemme over framtida. Slik formulerte Mandela seg i avslutningen av talen: «Vi har endelig vunnet politisk frigjøring. Vi forplikter oss til å frigjøre hele folket vårt fra fortsatt trelldom under fattigdom, forsakelser, lidelser, kjønnsdiskriminering og annen diskriminering. Aldri, aldri, aldri mer skal dette vakre landet igjen oppleve at den ene undertrykker den andre.»ANC skapte en revolusjonær massebevegelse kanskje uten sidestykke i historia. De greide maktovertagelsen uten blodbad, uten hevnaksjoner. Det var stort. Hva slags samfunnssystem ville den nyvalgte ANC-regjeringa utvikle? Hvordan skulle Mandela realisere sine store ideer om avskaffelse av fattigdommen og diskriminering? Han snakker om jordreformer, om makt til folket. Hva har skjedd?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Demokrati under press

Are Nagoda

Ordføreren i Mexico by, López Obrador, har i løpet av fem år rukket å gjøre seg populær blant innbyggerne i verdens største by. Som leder for det progressive partiet Det demokratiske revolusjonære parti (PRD) i Mexicos mest folkerike delstat har López Obrador gjennomført sosiale programmer som har gitt byen ry som venstrebastion i Mexicos politiske landskap. I lys av det kommende presidentvalget i 2006 har PRDs suksess i Mexico by bidratt til å konsolidere PRD som et troverdig alternativ til både det sittende nyliberale partiet Det nasjonale handlingsparti (PAN) og Det institusjonelle revolusjonære parti (PRI), som var enerådende ved makten i Mexico i over 70 år. Ifølge dagens meningsmålinger her i Mexico ligger nemlig Lòpez Obrador an til å vinne presidentvalget med en margin på mellom fem og 15 prosent i forhold til de andre partienes kandidater. Det er dermed mye som tyder på at Mexico kan komme til i å følge Venezuela, Brazil og Uruguays eksempler og slutte seg til den såkalte venstrebølgen i Latin-Amerika.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Ut mot blodplikt

Kristin Haug (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)

– Heldigvis er det ingen tradisjon i Norge for å instruere helsepersonale til å gjøre noe som bryter med både faglige og etiske standarder. Det finnes ikke noe medisinsk grunnlag for tapping og lagring i dag, og det er usikkert om det vil gjøre det, sier leder for Rådet for legeetikk i Legeforeningen, Reidun Førde, til Klassekampen. Legeforeningen vil ikke at tapping og lagring av navlestrengsblod skal være en del av en leges plikt i det offentlige Helse-Norge. De ønsker ikke at leger skal pålegges å stå for noe som har tvilsom medisinsk nytteverdi, og som dessuten kan fortrenge annen medisinsk nødvendig aktivitet. Dermed går legene mot et lovforslag fra stortingsrepresentantene John I. Alvheim (Frp) og Harald T. Nesvik (Frp) om at fødende kvinner skal kunne få tilbud om tapping, nedfrysing og lagring av navlestrengsblod ved offentlige sykehus.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn