Få av oss husker de folkerike demonstrasjonene der Europas innbyggere krevde en felles grunnlov for hele EU-området. Det er ikke så rart – de fant aldri sted. Det bare virker sånn på EU-toppene. Det begynte så bra for Chirac og Blair og de andre statslederne i Brussel. Høsten 2004: et stolt korps av regjeringssjsefer skriver under EU-grunnloven «på vegne av Europas borgere», som det så vakkert heter i teksten. Dette var lenge før de samme borgerne hadde begynt å rynke på nesen over grunnlovstekstens angrep på demokrati og sosiale rettigheter. Og der et stort flertall ikke hadde kjennskap til at det eksisterte noen plan om en EU-grunnlov overhodet. Det går et hjerneteppe over Europa. Elitens hjerneteppe. I festtalene har de preket løgnen om folkets demokratiske EU så mange ganger at de har kommet i skade for å tro på det selv. De mest selvbedragerske har dratt det så langt at de legger grunnloven ut på folkeavstemning for å få folkets bekreftende ja. Noen har vært mer ærlige. Som de svenske sosialdemokratene som selv etter å ha mottatt 120.000 underskrifter for folkomröstning nekter å la det skje. Demokratiminister Jens Orbacks (bort)forklaring er forsåvidt interessant: det handler om å respektere avstemningsresultatet fra 1994. Virkeligheten har en lei tendens til å trenge seg på. Det går tunge skjelvinger gjennom EU-toppenes bukser. Etter at den franske nei-siden på en måned gikk fra 40 til 55 prosents oppslutning, har det begynt å demre for makthaverne i Brussel at det ikke lenger er ikkert at franskmenn vil gi konstitusjonen grønt lys i folkeavstemning. Den tidligere franske ministeren Jack Langs oppsummering av nei-sidens framgang er at det var «en tabbe» å legge grunnloven ut på folkeavstemning. Det er langt fra topp til bunn i EU. Gjennom årenes løp er det få som har fått si sin mening om EUs politikk og utvikling. Bare ved fem anledninger har et EU-land langt ut ny politikk på folkeavstemning. I fire tilfeller ble resultatet nei. To ganger har Brussel allikevel funnet en løsning og gitt folk mulighet til å stemme riktig i en ny avstemning. Så enkelt er det ikke med Frankriket. Om folkets dom der er nei, er grunnloven dødsdømt. Når EUs ledere har snakket om folkets EU har de i all iveren glemt å spørre folk til råds. Folkeavstemningene om EU-grunnloven er et risikomaraton. Det kan slutte allerede 29 mai. Hovmod står for fall. Forglemmelser gir staff. Hedda Haakestad er leder i Ungdom mot EU