Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Sex på skolen

Åse Røthing

Utkast til ny læreplan er ute til høring i disse dager. Læreplanen indikerer hva myndighetene mener det er viktig at barn og unge lærer på skolen. Temaer som ikke nevnes i planen kan antyde hva myndighetene ikke synes det er viktig at elevene lærer noe om. Kulturelt mangfold er et gjennomgangstema i utkastet. Det framheves som viktig og som en positiv ressurs. I faget «Kost og helse», for eksempel, går jeg ut i fra at dagens elever vil få lære langt mer om chili, kokosmelk, hvitløk og curry enn jeg gjorde den gang jeg hadde heimkunnskap og lærte å lage fiskeboller i hvit saus. Men hva sier utkastet om seksualitet? Er mangfold viktig og positivt når det gjelder seksualitet også?Utkastet til nye planer er gjennomgående mer kortfattet enn den gjeldende læreplanen fra 1997 (L97). Dette indikerer at konkrete temaer som i følge L97 skulle tas opp i undervisningen, er utelatt i det nye utkastet. Dermed er det ikke overraskende at temaer knyttet til seksualitet omtales mindre og mindre omfattende i høringsutkastet. Men la oss se litt nærmere på hva som konkret er utelatt sammenlignet med gjeldende læreplan.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Legger press på Ap

Espen Løkeland-Stai Kristiansand

Få saker har preget det ellers harmoniske SV-landsmøtet i Kristiansand denne helga som spørsmålet om hvorvidt grensen for selvbestemt abort bør utvides eller ikke. I går formiddag endte det hele med at et klart flertall støttet et vedtak for utvidelse. «SV vil arbeide for at retten til selvbestemt abort utvides til også å gjelde mellom 12. og 16. svangerskapsuke, slik at nemndene ikke lenger kan bestemme over kvinners kropp i denne perioden,» heter det i vedtaket.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Drømmen som brast

Det var ikke første gang noen hadde forsøkt å ta livet av den svarte menneskerettighetsforkjemperen Martin Luther King. Men på denne dag, 4. april, i 1968, lyktes forsøket. Fram til '68 hadde King gradvis blitt frontfiguren for afro-amerikanernes kamp mot rasediskriminering. Han ble først kjent da han i 1955 ledet den såkalte buss-boikottaksjonen i Alabama i 1955. I 1963 ledet han en stor marsj for borgerrettigheter til Washington D.C., hvorpå han ga talen med de berømte ordene som senere har blitt hans varemerke, for ikke å si ettermæle: «I have a dream». King tilhørte ikke den militante delen av den anti-rasistiske bevegelsen; han var tvert imot en ivrig talsmann for ikke-voldelig motstand, og i 1964 fikk han Nobels fredspris for sin innsats. Denne dagen var King i Memphis, Tennessee for å lede en protestmarsj for renovasjonsarbeidere mot dårlig lønns- og arbeidsvilkår. Han sto på en hotellbalkong sammen med blant andre Jesse Jackson, da han ble skutt i halsen, og døde på sykehuset kort tid etter. Det brøt ut voldsomme opptøyer i mer enn 100 byer i USA etter drapet. Kings drapsmann, James Earl Ray, ble dømt til 99 års fengsel for drapet; han døde på cella i 1998. Til tross for harde påstander fra King-familien har amerikanske myndigheter ikke funnet bevis for at mannen med drømmen ble drept i en større konspirasjon, slik blant annet hans drapsmann hevdet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn