På EU-toppmøtet i Brussel forrige uke ble det reist innvendinger mot det omstridte forslaget til liberalisering av tjenesteytelser i det indre marked. «Tjenestedirektivet vil ikke bli trukket tilbake, men det vil bli endret for å ta bedre hensyn til den europeiske sosiale modellen», sa Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker etter møtet. Det er i første rekke Frankrikes president Jacques Chirac som har stilt seg kritisk til direktivet, fordi kritikken av det såkalte Bolkestein-direktivet er en viktig årsak til den økende motstanden mot den nye EU-grunnloven, som franskmennene skal stemme over 29. mai. I den offentlige debatten forsøker tilhengerne av EUs nye grunnlov å gjøre dette til to forskjellige saker, noe det definitivt ikke er. Alle hovedtrekkene i tjenestedirektivet er allerede formulert i forslaget til EU-grunnlov. Hvis man endrer tjenestedirektivet i denne omgang, vil det bli reist på nytt, med klar hjemmel i den nye grunnloven. Fire franske målinger viser nå et nei-flertall foran folkeavstemmingen 29. mai. To av tre bønder er mot, og nå er også flertallet i det sosialdemokratiske Sosialistpartiet gått over til nei-sida. En meningsmåling i den franske avisa Le Figaro tirsdag viste at 53 prosent av sosialistvelgerne er mot grunnloven, mot 45 prosent for en uke siden. Også den siste meningsmålingen som er tatt opp etter toppmøtet i Brussel viser et klart nei-flertall på 55 prosent. Vi går altså spennende tider i møte.