Debatten om foreldres deling av fødselspermisjon har engasjert mange den seinere tid, og jeg er en av dem som mener det er uklokt å innføre en lovmessig tredeling av permisjonstiden. Jeg ønsker her å argumentere for at dette ikke bare er et spørsmål om likestilling, men også en diskusjon med et betydelig klasseaspekt. Først: Fedre bør naturligvis ta mer aktivt del i omsorgen av små barn! Men dette må ikke løses gjennom et rigid lovverk som tar utgangspunkt i en urban elite som økonomisk står fritt til å velge den modellen de ønsker å lovfeste. Fødselspermisjonen er i dag tredelt. Mødrene må starte permisjonen minimum tre uker før termin, og er nødt til å ta de første seks ukene etter termin («barselstiden»). Dette har en klar helsemessig begrunnelse. Fedrene har reservert fire uker av likestillingshensyn. I tillegg har de etter loven krav på to ukers ulønnet permisjon ved nedkomsten. Når det gjelder permisjonstid etter at barnet er født, har mor i dag etter loven altså krav på to uker mer enn far med lønn. Resten kan deles, forutsatt at de økonomiske kriteriene er oppfylt. Det er dette siste som fortjener mest oppmerksomhet. Men dette kan og bør gjøres helt uavhengig av en lovfesting av fødselspermisjonen i tre like store deler.