Damm forlag har gitt ut den tyske filosofen Peter Sloterdijks essay «Masseforakt» på norsk. I Aftenposten skrev Samtiden-redaktør Knut Olav Åmås at Sloterdijk leverer spenstigste tanker med «tung relevans i dagens Norge». I Morgenbladet har redaktør Alf van der Hagen gitt utgivelsen en bred og svært flatterende mottakelse, endatil på lederplass. Grunnen til den positive mottakelsen må være at enkelte kulturintellektuelle mener Sloterdijk har noe vesentlig å si oss om forholdet mellom høy- og lavkultur. Problemet er bare at den tyske filosofen i sin kritikk av moderne massekultur gjør seg til talsmann for adelsprivilegier og religiøst begrunnede standsforskjeller slik de kom til uttrykk i «l'ancien regime» forut for den franske revolusjonen. Sloterdijk huser også en sann elitists forakt for «massen», som han mener er drevet av hevngjerrighet og misunnelse. Samtidig avfeier han alle muligheter for at «folket» skal kunne frigjøre seg og ta makten over eget liv gjennom utvikling og dannelse. Slik Sloterdijk ser det er all reell dannelse hyklersk; folk må i stedet forsone seg med sin underordnete posisjon. Mens Sloterdijk hyller Spinoza, er han skarp i kritikken av Hegel, som var en talsmann for et fritt og egalitært samfunn. Karl Marx blir også kritisert fordi han ville styrte alle forhold som fornedrer menneskene. Sammen med Hegel, Marx og sosialdemokrater av alle avskygninger, kritiseres også den amerikanske filosofen Richard Rorty og Jürgen Habermas (for sin «forbitrede anti-nietzscheanisme»). Heltene i Sloterdijks univers er Kierkegaard, Nietzsche, Heidegger og Adorno.