Jeg vil gjerne få rette en stor takk til Arne Heli for hans varme støtte i kampen mot den feilslåtte narkotikapolitikken. Det var en interessant oppramsing av hendelsene fra de begynte med angrepene på narkotikamiljøet for 36 år siden, i mitt fødselssår (innertier Heli!) og fram til Plata-aksjonen. Jeg ønsker å formidle at jeg nylig deltok på et debattmøte med byråd Margareth Eckbo, psykiatriprofessor Helge Waal og flere om Plata-aksjonen. Der ble det sagt at ingen kan konkludere om det var feil eller riktig å «sprenge Plata», fordi vi mangler empiri. Det fremstilles altså som om Plata-aksjonen var noe nytt og ikke en reintensivering av en mer enn 30 års ensidig fremgangsmåte. Selv om reintensiveringen fikk navnet Plata-aksjonen og slik skilte seg ut, var det slett ikke første gang politiet sprengte Plata. Det gjorde de i1992 også, men miljøet var tilbake kun tre uker etter aksjonen. I 1983 sa Kriminalsjef Arne Huuse at hans målsetning var å splitte ethvert åpent brukermiljø ved å gjøre det så utrivelig for dem at de ikke lenger ønsket å være der. Slik har de holdt på siden, med ujevn intensitet. Vi har mer enn nok empiri til å konkludere med at vi her i byen har hatt en rekord hva gjelder overdoser og en jevn økning på problematikken hvert eneste år. Vi må slutte å sende politiet etter dette miljøet, og vi må slutte å godta at de lever under så forferdelig uverdige forhold. Jeg vil påstå at Plata-miljøet er en rekrutteringsarena for ungdom. Det kommer stadig ungdom for å handle speed, hasj eller piller, for så å ta det med seg tilbake til drabantbymiljøene. Disse svarer ikke på spørsmål, eller ser ut som de står og henger. De går fort og målrettet rundt og bestreber seg på å ikke vekke uønsket oppmerksomhet. Selv forskere oppdager de ikke. Fluepapireffekten til Plata – og nå Skippergata preger ungdommen i drabantbyene som plutselig opplever tørke på hasj, speed eller piller, og blir desperate. Willy fra Frelsesarmeen, den beundringsverdige sliteren med matpakkene, har fortalt at han, nå etter sprengningen av Plata, stadig blir spurt av ungdom om han har noe stoff. Den gjeldende narkotikapolitikken har etter mine erfaringer ført til mange unges forhåndsbesøk i narkotikamiljøet årevis før de selv har endt opp som en del av miljøet. At miljøet har vært så synlig og samlet, på siden av det øvrige samfunnet i alle disse år, det har vært med på å sikre drabantbyene jevnere tilgang på en del rusmidler i flere tiår. Så langt har få politikere og samfunnsdebattanter våget å vedgå at den gjeldende konfrontative narkotikapolitikken er feilslått. Men Arne Heli er jo også fra før anerkjent som en modig, redelig og banebrytende samfunnsrefser. Takk igjen.