Da Vinci-koden holder seg fremdeles på bestselgerlistene. Den rokker ved en grunnvoll, og ikke bare ved korsfestelsen og oppstandelsen. Selve koden er det nære forholdet mellom Jesus og Maria Magdalena. Hun er den kvinnelige guddom som fører Jesu verk videre. Hun stod Jesus nærmere enn noen andre. Selv om personene i Leonardo Da Vincis freske fra Capella de la Gratie i Milano kan tolkes utelukkende som menn, er det et faktum at kvinnene som fulgte Jesus fra Galilea, ble skjøvet ut av bildet. Det Dan Brown gjør, er å gjeninnsette Maria Magdalena, «kvinnen Jesus elsket», som hans arvtaker. Den kvinnelige visdommen, «Sophia» i Maria Magdalenas skikkelse, skal føre hans verk videre. Slik står hun frem i skriftene som ble funnet i Nag Hammadi i Egypt i 1945. Der lå blant annet Maria Magdalenas evangelium sammen med evangeliet etter Filip. Begge fremstiller Maria Magdalena som Jesu nærmeste, og er et sterkt oppgjør med den senere mannsdominansen i den kristne tradisjon. Det vi vet, er at det var uvanlig for en rabbi å leve ugift, slik som for alle menn i Israel. Som det står i Talmud, kommentaren til den jødiske lov: «Den som ikke gifter seg, er lik en morder, en som krenker bildet av Herren». Enhver mann hadde plikt til å gifte seg og føre slekten videre, for slik var det evige liv. Ekteskapet ble som regel avgjort av foreldrene. Og om Jesus ikke var gift, ville det blitt omtalt som noe uvanlig. Selv om kirken ville fortie Maria Magdalena, er det luker i tradisjonen som ikke var tettet. Som for eksempel bryllupet i Kana. Dreide det seg ikke her om Jesu eget bryllup? Vannet som ble til vin, var det ikke bare en mytisk avsporing? Men det er det eneste bryllup vi hører om, og påfallende nok, – også et hull i tradisjonen – Maria er der, Jesu mor. Kanskje finner vi i Kana, slik noen har tolket det, en portal til Jesus og Maria Magdalena? En åpning til det nære forholdet mellom de to? Og hva så? Om Jesus var gift eller ikke, hvilken rolle spiller det? Men for kirken, ikke minst den som var dominert av Peter, var det viktig å fjerne den nærmeste kvinnen i Jesu liv, slik som med de andre kvinnene som fulgte ham.