Lørdag 12. mars har Morten Drægni og Lene Lie fra Oslo SU et innlegg mot Kvinnegruppa Ottar og for Pro Sentret. Før de prøver å belære oss i politisk strategi, så hadde det lønt seg å vite hva saken handler om. De hevder å være enige med oss når det gjelder målet. Da må jeg spørre, hvilket mål er det vi er enige om? Meg bekjent så var ikke Pro Sentrets parole den eneste Oslo SU stemte mot på parolemøtet til 8. mars-initiativet. De stemte mot «kriminaliser horekunden»-parolen også. Det gjør oss kraftig uenige om målet. Det er kanskje derfor SU er mer opptatt av kvinnegruppa Ottar enn av å bekjempe prostitusjon. Ottar vil kriminalisere kundene i kjønnshandelen. Vi vil bekjempe prostitusjon. Vi er en politisk gruppering som driver politisk agitasjon. Pro Sentret er et statlig kompetanse- og hjelpetiltak, men de er samtidig en politisk aktør som med alle midler kjemper mot kriminalisering av horekundene. Da er det sånn, at hvis man vil drive politikk så må man være forberedt på politisk ordskifte og kritikk. Når Pro Sentret anser kvinnebevegelsen og stigmatisering av prostituerte og horekundene som det største problemet med prostitusjonen, da er vi på kollisjonskurs. Når de sutrende nekter å debattere med Ottar, men ikke går av veien for å sludre på tv med hallikdømte Kroghstad, sier dette mye om Pro Sentrets politiske agenda. Liv Jessen bruker enhver anledning til å ufarliggjøre prostitusjon som fenomen, seinest i Dag og Tid lørdag 12. mars. «Då Jessen spurde meg kva eg la i trafficking og eg foreslo sex-slavehandel, sa ho ingenting, fordi folk definerer det så ulikt. Ho føretrekkjer å bruke ordet organisert prostitusjon.» Pro Sentret har ikke bekjemping av prostitusjon som mål. De har skadebegrensing som mål. Pro-centrum i Stockholm hjelper 60 prosent av de prostituerte som kommer dit, ut av prostitusjonen. Pro Sentret i Oslo har ennå til gode å presentere rehabiliteringstall. Jeg venter i spenning. Pro Sentret har ingen problemer med å samarbeide med organisasjoner som nederlandske Røde tråd, en av de største pro-prostitusjons-lobbyistene i verden. Dette er det vi har å utsette på Pro Sentret. Vi synes det er på sin plass at myndighetene etter hvert stiller krav til kompetansesenteret sitt. Vi kan heller ikke begripe hvorfor Pro Sentret, som politisk aktør, skal være fredet i det politiske ordskiftet. Hvis de trodde de skulle komme unna med opplysningshefte mot stigmatisering, argumentsamling mot kriminalisering og konferanse mot kriminalisering og samtidig bli oppfattet som en politisk nøytral instans, ja da tror de på julenissen.