Uttalelsen om sammenslåing fra Rød Valgallianses landsmøte åpner for en nødvendig debatt om forholdet mellom RV og Arbeidernes Kommunistparti. Selv om RV har vært et selvstendig parti siden 1991, har AKP hatt innflytelse i RV. Man kan si at ekteparet ble enige om å skilles, men at partene likevel ikke flyttet fra hverandre. Det er derfor positivt at begge nå er enige om å diskutere forholdet og ta en avgjørelse – skal de bli sammen igjen, eller er det på tide å gå hver sin vei? Hva trenger vi i kampen for sosialistisk folkestyre? Vi mener det er behov for et parti til venstre for SV som ikke er et parti av AKPs type, men som heller ikke er så internt fokusert og ufullkomment som RV. Et politisk alternativ til venstre for SV er kanskje enda mer nødvendig nå som SV sannsynligvis går i regjering. En venstreopposisjon på Stortinget og et press fra bevegelser utenfor er avgjørende for å få en ny politisk kurs mot venstre. RV er det eneste partiet som kan spille en slik rolle i dag. Men vi frykter at en fusjonsprosess med AKP kan få negative konsekvenser. Vi var mange på RVs landsmøte som ble overrasket over at uttalelsen om sammenslåing av AKP og RV fikk så stor oppslutning. Forslaget ble lansert på selve møtet, og endelig versjon ble kun gjengitt muntlig før vedtak. Det ble ikke gitt rom for diskusjon, og flertallet på møtet gikk imot å votere over de foreliggende endringsforslagene – med andre ord en lite demokratisk gjennomføring på tampen av landsmøtet. Det er stor grunn til å tro at folk hadde ulike tolkninger av forslaget under avstemningen. Ordlyden i uttalelsen var slik:«RVs landsmøte oppfordrer den nye RV-ledelsen til å ta kontakt med AKP-ledelsen med sikte på å slå seg sammen for å samle den revolusjonære bevegelsen. Et sentralt mål må være å tilrettelegge enhet og samling slik at medlemmer i Rød Ungdom vil melde seg inn i RV. Resultatene av denne henvendelsen legges fram for landsmøtet i 2006 til behandling.» AKP-leder Jorun Gulbrandsen var raskt ute med sin tolkning av uttalelsen. Hun signaliserer (Klassekampen 01. mars 2005) at det ikke er aktuelt å legge ned AKP, og at en eventuell sammenslåing må komme etter en langvarig prosess – «noen år». Diskusjonene om en politisk og organisatorisk avklaring er ikke nye. Det vil være problematisk om prosessen trekker ut over enda flere år. I verste fall vil det føre til forsterking av problemene med «et parti i partiet», som RV har vært preget av siden 1991, og en svekkelse av mulighetene for et større samlende parti til venstre for SV.«For å lage et revolusjonært parti som forhåpentligvis er både større og klokere enn de to vi har i dag, trengs det både diskusjoner, studier, felles praksis, gjensidig omsorg og ansvar for de ulike delene som deltar i prosessen,» skriver Gulbrandsen videre. Hun framstiller her politikk som en lineær prosess, hvor kunnskap samles fram mot en slags endelig sannhet. En slik framstilling underkjenner de uenighetene som faktisk finnes. Vi frykter også at kravet om «gjensidig omsorg» kan føre til at det blir illegitimt å ta opp politiske uenigheter som noen syns er vanskelige. Vil det for eksempel bli ansett som lite omsorgsfullt overfor AKP å forlange at et nytt parti må ta klart avstand fra problematiske sider ved ml-arven? Vi mener uttalelsen må forstås som et ønske om diskusjoner for å avklare om en sammenslåing eventuelt er ønskelig og mulig. RV-ledelsen må legge premissene for denne prosessen. Dersom noen form for sammenslåing skal kunne skje, må det være et klart premiss i forhandlingene at RV er partiprosjektet det skal tas utgangspunkt i. Det er RV, ikke AKP, som er det etablerte partiet i norsk politikk, som har folkevalgte representanter og en landsdekkende organisasjon. Vi mener uttalelsen om sammenslåing ikke må tolkes som at AKP er viktigere for RV enn andre miljø på venstresida, men som et ønske om politisk og organisatorisk avklaring i det historisk betingede forholdet mellom AKP og RV. Vi mener det er avgjørende at dette ikke blir en intern debatt mellom ledelsene i de to partiene, men en politisk debatt som engasjerer flere på venstresida. En sosialismevisjon for framtida må inkludere langt flere miljø og perspektiver enn hva som er mulig i RV/AKP/RU. De siste årene har det vokst fram politiske miljø rundt den globaliseringskritiske bevegelsen, fredsbevegelsen og kvinnebevegelsen som har til felles en krass kapitalismekritikk og sterk vektlegging av demokrati. Videre er det en bevegelse innenfor fagbevegelsen som vil kaste regjeringa og krever en ny politisk kurs. For å utløse potensialet i disse bevegelsene, trengs et attraktivt og samlende partiprosjekt på venstresida, som videreutvikler en demokratisk sosialismevisjon og har en åpen og demokratisk partistruktur. Rød Ungdom har tatt initiativ og utfordret moderpartiene og andre på dette området. Gjennom denne prosessen har et stort flertall i RV og RU kommet stadig nærmere hverandre og økt sin oppslutning og gjennomslagskraft internt i både RV og RU. Vi vil derfor advare RV-ledelsen mot å overse reelle uenigheter og undervurdere den legitime og politisk begrunnete kritikken av AKP som eksisterer i RV og ellers på venstresida. Det dreier seg om vurderingene av tidligere sosialistiske forsøk, diskusjonene om partimodell og syn på demokrati under sosialismen. Det er viktig å ha en konstruktiv debatt om dette, og utfallet vil være avgjørende for om en sammenslåing er mulig og ønskelig. Blir resultatet en sammenslått hybrid som ingen er helt fornøyd med, er mulighetene for avskalling store.