Stilisme tar overhånd
2046 (Kina/Frankrike/Italia 2004)Regi & manus: Wong Kar-WaiFoto: Christopher DoyleMusikk: Peer Raben og Shigeru UmebayashiMed: Tony Leung Chiu Wai, Zhang Ziyi, Gong Li, Faye Wong, Carina Lau og Maggie Cheung2 t. 9 min.4 stjernerHong Kong er kjent for sitt filmmiljø, sydende som det er av eksplosiv kraft i de utallige kampsportfilmene. Men der John Woo og Ringo Lam er herrene av action, behersker deres landsmann Wong Kar-Wai langt bredere formater. Wong debuterte i 1988 med «As tears go by», men det var med «Chungking Express» (1994) og «Fallen Angels» (1995) han virkelig ble en internasjonal størrelse, noe han bekreftet med «Happy together» (1997) og «In the mood for love» (2000), begge prisvinnere i Cannes. Wong Kar-Wai fant raskt sitt eget fotfeste, og er en av filmskaperne som de siste årene har bidratt med ekte fornyelse av mediet, både narrativt og stilistisk.«2046» holder ikke helt Wongs høyeste standard, og det har vært mye turbulens etter at den ble trukket tilbake etter premieren i Cannes i fjor. Wong gikk til det ekstreme skrittet å spille inn nye scener klippe den sammen på ny. Historien er rotete presentert, der den tar form av to adskilte univers. Et «realistisk», der protagonist Chow (Leung) skriver på sin romantiske science fiction-roman «2046» mens han daglig plukker opp nye elskerinner, og et «litterært», det vil si visuelle illustrasjoner av Chows roman, mens han leser fra boka i voice-over. De to sfærene er enkle å holde fra hverandre visuelt sett, men Chows sinnstilstand er det vanskeligere å skjelne fra tankene han får utløp for i romanen.«2046» er spekket med farger, og William Changs scenografi og kostymer fra det sene 1960-tallets Hong Kong er praktfull filmkunst. Filmen har klare estetiske paralleller til «In the mood for love», ikke minst er musikken en like viktig brikke i «2046» som i sistnevnte. Korte musikalske motiver repeteres i situasjoner som ligner påfallende på hverandre, og Wong bekrefter sin kjærlighet for sakte film, speil og nærbilder av føtter og armer. Kameraet fanger opp de søkende menneskene med Wongs faste fotograf Doyles utsøkte eleganse, og på intrikat vis blokkeres tilgang til ansikter.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn