Det regner i Ramallah. Byen ligger på 8-900 meters høyde. Ved klarvær ser vi Tel Aviv og havet. Når den fuktige lufta feier inn fra Middelhavet får vi regn i høyden, en gang iblant snø. I denne tørre regionen er regnet en venn. Bakken er grønn og Vestbredden står full av vår-rosa mandeltrær. Vakkert, helt på grensa til kitsch. Vi arbeider med å fullføre regionplanen for Gaza, under en tvilsom forventning om at det blir fred. Arbeidet får alt jeg driver med i Norge til å framstå som uvesentlig. Jeg føler meg privilegert og er takksam. Planministeren er Ghassan Khattib, og har vært filosofilærer for mange av kollegene da de studerte. Han representerer kommunistpartiet. Det snakkes meget fordelaktig om ham. Folk som oppfattes som ukorrupte, verdsettes høyt. Korrupsjonen er for øvrig en funksjon av avhengighetsforholdet til giverlandene og Israel. Men prøv å forestille dere dette: regjeringa favner alt fra KrF til AKP. Mot herrefolksnasjonen Israel duger bare breifronten.