I år 200 kom en viktig database på markedet, der den nederlandske studiekomponisten Harold van der Heijden har samla omtrent samtlige studier som er gitt ut fram til da. Dette enorme arbeidet betyr mye for oss som komponerer sjakkspalter, men dokumenterer også alt det fantastiske som er skapt gjennom sjakkens historie. Men da jeg i romjula skulle finne fram til en studie av verdens suverent beste komponist, Henrik Kasparian, fant jeg til min store overraskelse to like studier: en var Kasparjans, den andre var lagd av en mann med navn Senkus. Jeg kom fram til at han hadde speilvendt stillinga og gitt den ut i sitt navn. Etter litt arbeid fant jeg ut av Senkus' i alt 30 komposisjoner i basen var hele 27 kopier av andres arbeid! Jeg var sjokkert! Da jeg kontaktet van der Heijden, viste det seg at han hadde oppdaga Senkus for flere år siden, og – for å henge ham ut – lagt inn «komposisjonene» hans i databasen med {pl} på kilde-angivelsen, der pl står for plagiat. Studien av Kasparian som Senkus utga i sitt navn er ved første øyekast enkel og lite spennende, men finessene ligger i sidevariantene som viser hvor nøyaktig hvit her må spille for å vinne:Henrik KasparianUralksi Rabotschi 19452-3.prisHvit starter studien med å angripe Le2 med tårnet. Dette er typisk for slike sluttspill.