«Næringspolitikk er for viktig til å overlates økonomer», skriver Thor Egil Braadland i kronikk i Klassekampen 21. februar, hvor han angriper Øystein Jørgensen, som 17. februar etterlyste holdninger til konkurranse i SVs arbeidsprogram. Braadlands kronikk omhandler stort sett konkurranse generelt og sier lite om Jørgensens synspunkter og enda mindre om SVs arbeidsprogram. SVs næringspolitikk er mangelfull og urealistisk, til tross for ti sider tekst i Landsstyrets forslag. Verre er det at både Braadlands kronikk og arbeidsprogrammet gir inntrykk av en generelt negativ holdning til privat næringsliv. Det er emosjonelt forståelig, men et dårlig utgangspunkt for et arbeidsprogram. Innenfor rammen av et privatkapitalistisk samfunn og det samfunnet SV ønsker i sitt prinsipprogram, handler næringspolitikk særlig om å legge forholdene til rette for utvikling av private foretak. Lik det eller ikke, men aksepterer vi et privat næringsliv, må vi også se som positivt at foretakene utvikler seg og kan bidra til økt sysselsetting, og det forutsetter vilkår som kapitaleierne oppfatter som positive. SVs næringspolitikk (forslag til arbeidsprogram) består i hovedsak av tilskuddsordninger og noen bransjerettede føringer som er tvilsomme i forhold til EØS-avtalen. Det mest vettuge er kan hende at man ønsker noe bedre avskrivningsmuligheter for visse investeringer. For øvrig er programmet fullt av tomme fraser som knapt noen er uenig i. Det gir verken arbeidsplasser eller nyskaping og bærekraft, og det gir heller ikke føringer som våre framtidige folkevalgte kan forholde seg til.