Jeg har alltid ment at de kongelige skal få gifte seg med hvem de vil. Menneskerettighetene må gjelde uansett stand. Men kongelige giftermål kan også brukes som en slags sosiologisk indikatorer. De viser hvor makta ligger til enhver tid, for de kongelige gifter seg alltid inn i den herskende klasse. La oss ta det moderne Norge fra begynnelsen: Da prins Carl ble valgt og omdøpt til Kong Haakon i 1905, var det ikke minst fordi han var i slekt med den russiske tsar, og gift med datter av den britiske kongen. Altså tidas verste enevoldshersker, og epokens mest aggressive imperialist. I 1905 var utenrikspolitikkk noe statsoverhoder drev med i familieselskap, og for å slippe intervensjon i lille Norge var det greit at kongen var i slekt med de største bøllene. Sønnen Olav gikk også flittig i familieselskap, og giftet seg med en kusine fra Sverige. Fantasi var aldri hans sterkeste side.