Jeg må innrømme at jeg er litt usikker på hva som skjer med meg når jeg lytter til musikk, men at jeg ofte blir følelsesmessig engasjert, er jeg imidlertid sikker på. Jeg er vel også sikker på at musikkopplevelsen blir formet av måten vi snakker om musikken på. Derfor er jeg opptatt av det som sies og skrives om musikk. Som for eksempel uttalelsen fra en ung norsk musiker her forleden: «Jeg vil formidle følelsene i musikken». Hva er det musikeren prøver å fortelle meg? For det er jo helt åpenbart: Musikk kan ikke ha følelser. I hvert fall ikke på samme måte som når vi sier at et menneske har følelser. Følelser er alltid tilknyttet en kropp på en eller annen måte. Malerier har ikke følelser, og ikke askebegere. Og heller ikke musikkverk.