Fra tid til annen dukker de fortsatt opp, også her i Klassekampen, «marxistiske» dogmatikere og tilhengere av Lenins lære. Det er å bære havre til død hest. Hva mer er, marxismen som ideologi har aldri eksistert. Marx tok selv avstand fra begrepet. Det er en av historiens store selvmotsigelser at dogmeknuseren Karl Marx selv ble opphav til et dogme, og at han, som i sin samtid sloss mot alle former for undertrykkelse, ble brukt som begrunnelse for noen av de mest undertrykkende regimer noen sinne. Læren om demokratisk sentralisme ble utviklet av Lenin. Med en nesten uhyggelig forutseenhet beskrev Rosa Luxemburg – den legendariske polske kvinnen som giftet seg tysk for å bli medlem av det tyske sosialdemokratiet, på det tidspunkt Europas største arbeiderparti – hva læren om den demokratiske sentralisme ville føre til i praksis. I 1917 skrev hun i et brev til Lenin: «Uten alminnelig stemmerett, fullstendig pressefrihet, forsamlingsfrihet og fri diskusjon dør livet i enhver offentlig institusjon og det utvikler seg et skinnliv, med byråkratiet som det eneste aktive element. Denne lov kan ingen unndra seg. Det offentlige liv sovner litt etter litt inn og et par dusin partiførere, som er fylt av en uuttømmelig energi, og av en grenseløs idealisme, dirigerer og regjerer. Blant dem leder igjen et dusin fremragende hjerner. En elite av arbeiderklassen blir fra tid til annen kalt sammen til forsamlinger for å applaudere førerens taler og enstemmig gi sin tilslutning til de resolusjoner som blir lagt frem.»Det var nettopp dette som skjedde, med alle de uhyggelige følger det fikk over en periode av mer enn 70 år, etter at bolsjevikene først hadde vunnet den indre maktkampen i russisk arbeiderbevegelse og deretter overtok herredømmet over revolusjonen. Ikke bare spiste revolusjonen sine egne barn; den førte til terror, massakre og drap på millioner av uskyldige mennesker, de fleste var døtre og sønner av arbeiderklassen.