Politiets sikkerhetstjeneste (PST) la på en pressekonferanse 31. januar fram første rapport om trusselbildet i Norge. Men hvorfor ikke heller kalle «trusselbildet» for «trygghetsbildet»?Innholdet vil være det samme, og betegnelsen mer betryggende. Større trygghetsfølelse blant publikum vil frigjøre våkenhet til å holde på den gode tryggheten vi har i Norge. Vi får en tydeligere fellesfølelse å slutte opp om overfor verden, et mer positivt bilde av oss selv i verden. Et trusselbilde skaper engstelse, et trygghetsbilde gir våken frihetsfølelse. Rapporten er del av den joviale nye PST-sjefen Jørn Holmes nye åpenhet rundt PST. Åpenheten gir ham velfortjent skryt. I forlengelsen av den økte tryggheten PSTs åpenheten er ment å gi, bør trygghetsbildet i det norske samfunnet støttes også i retorikken. Retorikk er ikke lenger bare «veltalenhetslære» i vårt sterkt mediestyrte samfunn. I USA betydde retorikken omkring Irak-invasjonen forskjellen på krig og fred – uavhengig av underliggende fakta. Trusselbildet og krigsretorikken skapte krigen. Hadde Bush & co snakket om trygghetsbildet snarere enn trusselbildet, med truslenes rødspektrede farekoding, ville krigen vært noe vanskeligere å starte. Nylig sendte BBC dokumentaren «The Power of Nightmare» som tydelig viser hvordan frykt er farlig, og at denne publikumsfrykten i tiår har vært manipulert av politikerne bak Irak-krigen. I Norge har vi vært flinkere til ikke å skremme oss selv til overilt politikk. La oss holde på trygghetsbildet.