Hvor blir det av den samepolitiske debatten, spør frilansjournalist John Gustavsen.

Dagbladets serie om Sametinget høsten 2004 vakte oppsikt og har ført til ulike reaksjoner. Før serien ble trykt, var det foruten kontrollkomiteens Jørn Are Gaski ingen opposisjon i tinget som stilte spørsmål ved for eksempel den ivrige reisevirksomheten rundt om i verden. Ifølge avisoppslag var kontrollkomiteens medlem Ole Henrik Magga lite begeistret for Gaskis krav om åpenhet. Etter avsløringene i Dagbladet har opposjonen fra Arbeiderpartiet krevd «fullt innsyn i økonomiske disposisjoner» (avisen Ságat 16. desember 2004). Hvorfor ikke før? Utenfor tingets vegger er hverdagen annerledes: Kommuner må si opp folk, mange i samiske distrikter går helt eller delvis arbeidsledige med økt skuffelse over at Sametinget lite eller intet har betydd for deres hverdag. Vi får minne om at det er 15 år siden samenes parlamentariske organ ble opprettet. Forventningene var store. Barnesykdommene bør være forlatt nå. Tross alt har mange av politikerne i Sametinget vært personer med lang og solid politisk erfaring. Sametingspresident Sven-Roald Nystø har hatt det travelt med å berolige de som måtte undre seg om presidentskapet har kontroll. For utenforstående virker det som om presidenten ikke har kjent til størrelsen på byråkratiet og ikke har hatt kontroll med reisereglement og rutiner hva gjelder konsulentkjøp. Et avgjørende møte fant i følge Nystø sted 13. desember (NRK/Radio 9. desember). Instrukser og rutiner ble gjennomgått. Sametingets kontrollkomité skal også ha vært til stede. Komitéen rår over 106.000 kroner, som skal gå til å se på forvaltningen av 227 mill. kroner. Etterpå fikk vi høre at en reiseavdeling kan bli opprettet. Flere direktører?