Øyvind Osmo Eriksen vil iscenesette «Kreditorer» som et stykke med metafysiske overtoner. På sitt beste er det intenst og frysende, men det fysiske spillet virker oppskriftsmessig.

August Strindberg:«Kreditorer»Oversatt av Axel KiellandRegi: Øyvind Basmo EriksenScenografi: Tine SchwabNationaltheatret, MalersalenAugust Strindbergs «Kreditorer» er både en form for «salongkomedie», et naturalistisk skuespill, og en psykologisk thriller med mystiske overtoner. Stykket introduserer oss for den unge billedkunstneren Adolf og hans hustru Tekla, en forfatterinne med én bok på samvittigheten. De har leiet seg inn på et badested. I første scene har Tekla allerede vært bortreist noen døgn, mens Adolf befinner seg i et for ham uventet selskap. Han har fått en venn, en mannlig venn, Gustav.«… Og alt dette kan jeg takke deg for», sier Adolf i første replikk. Han blir ved med å betro seg. Forteller at han tidligere hadde «mange mannlige venner», inntil ekteskapet gjorde det nok med «den ene han hadde valgt» [altså Tekla]. Etter hvert hadde ikke hustruen nok med bare ham, hun ville også ha vennene hans: «og så ble jeg sittende alene tilbake med sjalusien min».Det den unge Adolf ikke vet, er at han gjennom betroelsene sine har gitt djevelen lillefingeren. Og at Gustav har allerede satt seg godt til rette i det setet i sjelen hvor sjalusien hans sitter. I neste scene, med Tekla, avsløres det at Gustav er hennes fraskilte ektemann. Gustav har fordringer han krever innløst, og er dermed den figuren som tydeligst lever opp til tittelen «Kreditorer».«Kreditorer» er et ekteskapsdrama for tre; eller et drama om to forskjellige ekteskap. På det realistiske planet opptrer Gustav med et biografisk forklart og åpenlyst hevnmotiv. Han er blitt krenket i all offentlighet av Teklas selvbiografiske roman. Men det fascinerende ved Strindbergs stykke, er at de to kjærlighetsforholdene knyttes sammen i et trekantdrama, og i et dobbeltgjengermotiv som nesten, som i Strindbergs senere drømmespill, kan antyde at «personen» kun er et ytre slags ytre skall. Slik kan man lese Gustav som et fantom eller en projeksjon, skapt av en tilstundende ekteskapskrise.