Det er en krevende kunst å være nøktern forbruker i dag, slik man nærmest får slengt ting etter seg, det være seg via post, i nærbutikken eller på nett. Man vil jo så gjerne være et fornuftig menneske som kun går til innkjøp av det aller nødvendigste mens man nynner buddhistisk på strofer om at eier du mer enn syv ting, eier tingene deg. Men alle kan fristes, og av og til er tilbudene av en slik art at man næmest føler man blir frarøvet noe dersom man ikke sier «ja, takk, gjerne!» For det begynner jo ofte med at man tilbys noe gratis. Gratis bøker! En liter gratis brus! Gratis avis i tre uker! Og at alt gratis er gøy, er et forankret minne fra studietiden som fremdeles pirrer i lommebok og hjerte. Vi biter på kroken. Vi lar oss friste. Vi sitter etter hvert i en haug av ting vi ikke ante vi hadde lyst på før snøret er sveivet inn. Vi invaderes av krefter som på død og liv skal stappe ting inn i våre allerede fulle hjem. Det må høres absurd ut for mennesker i andre deler av verden. Det høres absurd ut selv for meg som er midt oppe i det.