Gunnar Skirbekk har bidratt til debatten om Islam i ulike innlegg, og senest i et oppslag der det heter at han kan tåle «støy» i Norge fordi han holder på med noe viktig i Uzbekistan. Nå står Uzbekistan på Amnesty Internationals lister sammen med Hviterussland som den post-sovjetiske republikken med noen av de største menneskerettighetsproblemene. I stor utstrekning dreier det seg om en fortsettelse av den sovjetiske «moderniseringen» via tvang ovenfra. Islamister organiserer seg og forfølges av myndighetene, og menneskerettighetsaktivister forfølges. Jeg tviler ikke på at Skirbekk har de beste motiver, men opplever at mye av det han skriver om islam har en uferdig karakter.