En gang ble jeg tatt på fersken av Thomas Mann. Under lesningen av hans klassiske «Dr. Faustus» kjedet et kapittel meg såpass at jeg hoppet over det. I en bok med så mange sider, tenkte jeg, kan det umulig skade om jeg hopper over ti? I begynnelsen av neste kapittel het det: Til de som hoppet over forrige kapittel: gå tilbake og les! Du har kanskje gjort det selv noen ganger? Enten av kjedsomhet eller kanskje frykt og beven? Professor Jay Rubin, forfatter og oversetter av blant andre Haruki Murakamis bøker til engelsk, skrev nylig om frykt og beven i oversetterembetet. I en kommentar i den engelske avisa The Guardian misunte han den gjengse leser som alltids kunne skumme eller skippe hvis de kom over noe grusomt. Som for eksempel: en veldig detaljert beskrevet passasje i Murakamis «Trekkoppfuglen» hvor en mann blir flådd levende. Vanligvis ville han nok fortlest disse sidene, skrev Rubin, men som oversetter måtte han ikke bare lese dem grundig, men også dvele, ja, riktig gå inn i passasjen. Ubehagelig. En uønsket bieffekt ved oversetterarbeidet.