NRKs «Brennpunkt» viste tirsdag kveld en dokumentar om det norske kraftmarkedet, etter at Norge som første land innførte marked for strøm i 1992. Tidligere var formålet med kraftproduksjonen å gi forbrukerne og industrien strøm til lavest mulig priser. I dag har derimot staten pålagt aktørene å selge den til høyest mulig pris. Dette har ført til enorme prisøkninger, som hver og en av oss føler på kroppen hver gang regningene fra Fortum og de andre kraftprofittørene dumper ned i postkassa. De skyhøye strømprisene rammer selvfølgelig hardest for dem med lave inntekter, men prisøkningene er nå så store at de betyr et betydelig innhogg i privatøkonomien for alle med relativt vanlige inntekter. I praksis har frislippet av kraftmarkedet betydd en enorm omfordeling av verdiene, fra hver enkelt forbruker til eierne av kraftselskapene. Brennpunkt-dokumentaren viste også at alle påstandene om at lite nedbør er årsaken til de høye strømprisene, er en gedigen bløff. I virkeligheten er strømprisen nå høyere enn den var i år med tørke. Det mest paradoksale er likevel at nettleien som øker mest. Siden 1992 har den økt med 150 prosent, fra 10 øre per kwh til 25 øre. Det er dobbelt så mye som prisstigningen ellers i samfunnet. Og dette er penger vi som fellesskap har betalt en gang før, ved at vi i forrige århundre prioriterte å trekke kraftledninger over hele landet. Det er derfor direkte opprørende når disse verdiene selges til private selskaper, eller forvaltes av statlige og kommunale selskaper med helt identiske profittmål som de private. I en tid der det er på mote å drive offentlige moralske kampanjer mot folk som har stått for politiske oppfatninger i fortida som ikke lenger er gangbare, er det sjokkerende å se i hvor liten grad de ansvarlige for denne typen forbrytelser mot fellesskapet blir stilt til ansvar for sine handlinger. I motsetning til mange som i dag rulles i tjære og fjær i offentligheten, har disse leiesoldatene for nyliberalismen bidratt til at milliardverdier er unndratt fellesskapet, mens den jevne mann og kvinne må betale den skyhøye regninga – hvert kvartal.