George Grosz (1839-1956): «Samfunnets støtter», 1926 (utsnitt). Grosz sluttet seg til den dadaistiske bevegelsen i 1917 og ble medlem av det tyske kommunistpartiet rett etter stiftelsen i desember 1918. Skildret junkerveldet, det kirkelige hykleri og Weimar-republikkens «forræderi» mot revolusjonen. Et tilbakevendende motiv var prostituerte, som han skildret med en slags blanding av sosial kritikk og fascinasjon. Han var medarbeider i tidsskriftet «Der Gegner» og dets satiriske ukebilag «Der Pleite» og ble flere ganger straffeforfulgt for sine politiske tegninger. Ble formann for kunstnerforbundet «Rote Gruppe» i 1924. I 1933 emigrerte han til USA, der han markerte avstand til sin kommunistiske fortid og vendte seg mot tradisjonelle temaer som landskapsmaleri, stilleben og akt. I sin selvbiografi skrev han senere: «Tilpasning er enkelt så fort en kommer over den sterkt overvurderte troen på karakter».