Det er noen navn som, som regel, blir nevnt på første utpust hver gang det spørres om norsk poesi. Stein Mehren er ett av dem. Han er en av en håndfull «høvdinger» i norsk samtidspoesi og har, med jevne og ujevne mellomrom, levert diktsamlinger til et trofast og hengivent publikum. Mehren er Oslogutt, født 16. mai 1934, og debuterte som poet i 1960 med samlinga «Gjennom stillheten en natt». For øvrig en tittel som antyder en type patos og anslag som aldri har forlatt poetens verker. De tre påfølgende samlingene het: «Hildring i speil» (1961), «Alene med en himmel» (1962) og «Mot en verden av lys» (1963). Skjønner?