Valg og frihet
«Valgfrihet» er et ord av samme type som «Nesoddtangen», der alle leddene egentlig betyr det samme. Ordet er dessuten satt sammen av ledd med svært positive assosiasjoner. Ingen kan i dag være mot «valg». Ingen kan heller være mot «frihet».Så hvis regjeringa og Frp klarer å gjøre valgkampen til en diskusjon om «valg» og «frihet» på sine egne premisser, kan det gå riktig galt for de rødgrønne. Det så vi på TV2 sist uke, da Ap forsøkte å møte Siv Jensens «valgfrihets»-offensiv med å bortforklare sin motstand mot kontantstøtten.«Valgfrihet» er vanskelig både for Ap og SV. Begge partiene vil være «moderne», og «moderne» mennesker og politikere er instinktivt for «valgfrihe». Men hvis venstresida skal ha noen funksjon, må den være mot «valgfrihet» i Erna Solberg-versjon – og si det. Kontantstøtte-saka er enklest: Venstresida er for å gi mor (stort sett) 80 prosent lønn i ett år for å være hjemme med barnet. Men så er det slutt på subsidiene. Mødre har naturligvis full valgfrihet til å være hjemme til barnet går ut av høgskulen om de ønsker det. Poenget er at de ikke skal kunne kreve offentlig støtte til syslene. Fellesskapsmidler skal ikke bidra til å forvise kvinnene tilbake til kjøkkenbenken og dobbeltsenga. De nyeste undersøkelsene dokumenterer at kontantstøtten nettopp har hatt en slik effekt.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn