Hvis man ser bort fra det noe barnehageaktige «alle andre er med», er ja-sidas viktigste (og strengt tatt eneste) argument for norsk medlemskap i Den Europeiske Unionen er at «vi må gå inn for å påvirke» EUs politikk. Fra motstanderhold blir dette standpunktet med jevne mellomrom problematisert og/eller ledd av, først og fremst fordi «vi», altså Norge, ville få under én prosent av EUs innbyggere og, til tross for en vesentlig overrepresentasjon, måtte nøye oss med sju stemmer av 342 i Ministerrådet og 14 av EU-parlamentets 732 medlemmer. Dermed er det altså grunn til en viss nøkternhet når det gjelder norske utsendingers faktiske mulighet til å påvirke herrene Blair, Schrøder og Berlusconi og deres håndplukkede menn i EUs sentrale maktposisjoner. Men også begrepet «vi» i ja-sidas favorittslagord reiser en del problemer.