I går kom den offisielle meldingen om at tidligere partisjef Zhao Ziyang har avgått med døden etter flere år med skrantende helse. Ziyang var lenge en av Deng Xiaopings nærmeste medarbeidere, og har de siste dagene ligget i koma etter flere slag etter innleggelsen for kronisk lungebetennelse i begynnelsen av desember. Zhao har lenge slitt med pustevansker og var innlagt tre uker i februar i fjor.

Zhao har blitt holdt unna offentligheten gjennom de snart 15 årene som har gått siden massedemonstrasjonene på Tiananmen-plassen som endte med at militæret stormet plassen natt til 4. juni 1989. Hans sjukdom har kommet i skyggen av dødsfallet til en annen av Kinas eldre garde, Song Renqiong, i forrige uke. Her var både nåværende og tidligere partisjef, Hu Jintao og Jiang Zemin, til stede.

Dengs mann

Zhaos politiske karriere henger nøye sammen med det økonomiske programmet «De fire moderniseringene» som Deng Xiaoping lanserte i desember 1978. Programmet satte den definitive sluttstreken for kulturrevolusjonen og dets etterspill etter at Firerbanden ble arrestert i 1976. Zhao, som i likhet med Deng kom fra Kinas folkerikeste provins, Sichuan, gikk gradene som ledende partifunksjonær i den sørlige Guangdong-provinsen som omkranser Hongkong på 50- og 60-tallet. Han ble avsatt i 1967, i kulturrevolusjonens første fase, for «borgerlige tendenser», en vanlig anklage mot byråkrater og partifunksjonærer.

Han fikk imidlertid partiboka tilbake allerede i 1971 da statsminister Zhou Enlai innledet den politiske motoffensiven mot Firerbanden for å hindre blant annet overgrepene mot intellektuelle som ble stemplet som «den niende stinkende kategorien», og for å korrigere den ultraradikale økonomiske politikken.

Dette førte Zhao sammen med Deng, som også sto under Zhous politiske beskyttelse. Etter en kortvarig periode med Hua Guofeng ved roret som partisjef, kom Zhao inn i politbyrået ved innledningen av moderniseringsperioden.

Fire moderniseringer

Zhao fikk oppdraget med å gjennomføre moderniseringene av landbruket i Sichuan-provinsen, Kinas risbolle, som pilotprosjekt for den nye økonomiske politikken med å omforme folkekommunene. Zhao ble deretter hentet til Beijing og innsatt som statsminister i 1982, på et tidspunkt da de første politiske slagene sto om omfanget og hastigheten på de økonomiske reformene, blant annet fra økonomen Chen Yun.

Etter avsettelsen av Hua, tok Hu Yaobang, en annen av Dengs støttespillere, over posten som generalsekretær i Kinas kommunistiske parti (KKP). Studentdemonstrasjonen i 1986 og intens ideologisk debatt førte imidlertid til at Hu i 1987 ble avsatt og erstattet av Zhao. Deng drev gjennom de økonomiske reformene med stor intensitet, blant annet ved å opprette fire økonomiske soner i sør myntet på det kapitalistiske Hongkong og i Macao.

Dengs linje var motsatt av Sovjetunionens partisjef Mikhail Gorbatsjov, som først innførte kampanjen med glasnost (åpenhet) og deretter perestrojka, økonomiske reformer som strandet mot Sovjets strukturelle problemer og militariseringen av økonomien under Leonid Bresjnev. Deng stanset ved de økonomiske reformene, og Zhao var hans administrerende direktør.

Tianamen 1989

De politiske motsetningene, og misnøyen med korrupsjon, maktmisbruk og nye inntektsforskjeller, ble ikke løst ved Hus avskjed. De blomstret opp igjen med de nye studentdemonstrasjonene i 1989, i forbindelse med hedringen av Zhou Enlai på «de dødes dag» og hyllesten av Hu Yaobang som døde i april samme år. Studentene valgte en annen taktikk enn i 1986 ved å ikke direkte å gå til angrep på KKP, og fikk tilslutning fra arbeidere, funksjonærer og partikadre helt inn i partiorganet Folkets Dagblad. Det var dette dramaet som ble Zhaos politiske fall. Han gikk ut på Tiananmen-plassen og forsøkte å overtale studentlederne til å avblåse okkupasjonen med å uttrykke forståelse for mange av deres krav. Okkupasjonen fortsatte, og et delt politbyrå mente at Zhao dermed hadde utspilt sin rolle.

Zhaos død

Zhaos død har vekket til live minnene om den blodige oppløsningene av okkupasjonen av Tiananmen-plassen, der militæret ble satt inn på et tidspunkt da de opprinnelige studentlederne for lengst var tilbake på universitetene og den innledende folkelige støtten hadde ebbet ut. Militæraksjonen framsto helt klart som et ledd i den interne partikampen hvor Deng, uten å være medlem av politbyrået, likevel trakk i trådene med ryggdekking fra den militære eliten.

Det har lenge vært spekulasjoner i at en «rehabilitering» eller revurdering av Tiananmen vil komme i KKP. Men det har blitt med spekulasjonene og en viss lemping av Zhaos husarrest. Nå er oppmerksomheten igjen rettet mot Tiananmen, maktens sentrum, og mot de offisielle og eventuelle uoffisielle reaksjoner på Zhaos død.

Peter M. Johansen