Du trodde kanskje det var tirsdag i dag? Vel, da tok du feil. Det er ikke tirsdag i dag, på samme måte som det heller ikke er 2005. Verken navn eller nummer står merket inn i dagen på noen som helst måte. De er høyst relative. Dette med ukedagene er faktisk rent rituelt – og selvfølgelig veldig praktisk. Man kunne jo innvende at kalenderen ikke er et rituelt fenomen fordi den ikke har noe med religion å gjøre, med det stemmer heller ikke. Det er ikke bare det at år 0 er satt til Jesu fødsel. Vi har syvdagersuke fordi Gud brukte til sammen syv dager på å skape verden. I et rituelt perspektiv er det disse opprinnelige syv dagene vi repeterer hver uke. Men syvdagersuken er eldre enn både jødedom og kristendom. I Babylon hadde de syv dager. De var oppkalt etter hver av de syv himmellegemene og representerte gudekrefter som styrte verden. Navnene bærer den dag i dag preg av dette. Engelske sunday og mo(o)nday for eksempel. At vi på norsk har vi norrøne gudenavn som Torsdag på ukedagene sier kanskje noe om at vi her oppe i nord kjente til den julianske kalenderen lenge før kristendommen kom til landet. Også da ble uka knyttet opp til store kosmiske krefter; gudene som styrte uken like mye som de styrte årstidene. I det gamle Egypt var det derimot en helt annen ukemytologi. Der hadde de tidagers uke, og tre uker i hver av årets tolv månedene. Seksogtredve demoner styrte over hver sin uke. I tillegg til årets 360 dager opererte egypterne med fem dager som manglet demon. Disse dagene lå rett og slett utenfor året og var ansett som ekstra farlige og kaotiske dager – naturlig nok, kunne man nesten si. Det går litt over tolv månerunder på en solrunde, så dette med tolv måneder er gitt fra naturens side, og trenger derfor ikke understøttes av en metafysisk forklaring. Sånn sett er kalenderen et godt eksempel på hvordan en myte fungerer. Naturen har lagt til rette for tolv måneder på et år, men ukene er helt relative. Det er derfor vi trenger en myte som kan forklare ukedagene. Uka er innstiftet av gud om ikke av naturen, og dette gjør at «den innfødte» også opplever uka som naturlig og uforanderlig. Men kalenderen kan selvfølgelig forandres. Tidagersuken ble faktisk gjeninnført under den franske revolusjon. Den ble på dette tidspunktet ansett som en ureligiøs uke, men ble allikevel til slutt litt i overkant radikal, selv for revolusjonen. Julius Caesar innførte den julianske kalender i år 64 f.