Det internasjonale samfunnet har forpliktet seg til å gi nesten 30 milliarder kroner til å hjelpe ofrene for flodbølgekatastrofen ved Det indiske hav. Det kom fram på torsdagens toppmøte i Jakarta om bølgekatastrofen, der blant annet USAs avtroppende utenriksminister Colin Powell deltok. Dette er enorme summer, men dessverre er erfaringene fra tilsvarende katastrofer at mange stater «glemmer» sine løfter når kameraene slås av. Derfor har FNs nødhjelpskoordinator Jan Egeland gang på gang understreket at det er viktig å passe på at ikke den utbredte statlige glemselen inntreffer også denne gang. Det samme gjorde FNs Robert Smith i britiske The Guardian denne uka: «La oss si det slik. Store katastrofer pleier å føre til gigantiske løfter, som … ikke alltid materialiserer seg». Avstanden mellom løfter og hva som virkelig blir bevilget kan i noen tilfeller være helt grotesk. Ifølge The Guardian er bare 17,5 millioner dollar av 1,1 milliarder kroner, som var lovt av stater og organisasjoner, virkelig blitt sendt til Iran etter jordskjelvet i Bam – som drepte over 30 tusen mennesker og gjorde 70.000 hjemløse. På samme måte ble 400 millioner dollar lovt til gjenoppbygging av Mosambik etter flommen i 2000. Mindre enn halvparten kom fram. Et annet eksempel er orkanen Mitch, som i 1998 herjet Honduras og Nicaragua og drepte mer enn ni tusen og gjorde tre millioner hjemløse. Etter denne katastrofen lovte regjeringene å gi mer enn 3,5 milliarder dollar, mens Verdensbanken, Det internasjonale Pengefondet og EU forpliktet seg til ytterligere 5,2 milliarder kroner. Fasiten er at bare en tredjedel av pengene materialiserte seg. I disse dager er det et veritabelt kappløp mellom verdens regjeringer om å gi mest mulig til flomkatastrofen. USA har forpliktet seg til å gi 2,2 milliarder kroner, med løfter om mer. EU-kommisjonens presiden Jose Manuel Barroso har lovt 2,9 milliarder kroner. Øverst på givertoppen troner Australia med 4,7 milliarder, Tyskland med 4,2 og Verdensbanken med 3,1. Norge ligger foreløpig på en sjette plass med 1,1 milliarder kroner. Problemet for øyeblikket er altså ikke penger, men faren for at givergleden skal bli avløst av likegyldighet når flodbølgekatastrofen forsvinner ut av medienes oppmerksomhet. Det må ikke skje.