Marte Stubberød Eielsens storartede artikkel om Sigrid Undset – i herværende avis' bokbilag i desember – virket befriende, skjønt innimellom sukket vi oppgitt. Det skjedde ved sitatene av mannlige guruers skråsikre uttalelser om ting de ikke har greie på. Religiøse storverk som romanene om Kristin Lavransdatter og Olav Audunssøn er selvsagt ufattbare for snusfornuftige materialister. I særdeleshet dem som ikke har peiling på norsk middelalder. Hva angår historikeren Edvard Bull, så ble han kraftig imøtegått av professorene A.H.Winsnes og Fredrik Paasche. Høymiddelalderen i Norge var en høyt kultivert tid, preget av nær kontakt med det øvrige Europa. Trosskiftet hadde, slik Undset hevdet, etter hvert ført til et virkelig 'sedeskifte'. Hun som ble kalt 'Nordens lærdeste kvinne' gikk direkte til kildene, datidens litteratur, i første rekke Diplomatarium Norvegicum, den omfangsrike samlingen av brev og aktstykker vedrørende indre og ytre forhold, språk, slekter, seder, lovgivning og retterganger i middelalderen.