Hva skjer i verdensøkonomien? Blir 2005 et nytt framgangsrikt år for den globale økonomien? Eller er verdensøkonomien inne i en fase med økende motsetninger og kamp mellom store globale aktører? Er økonomisk utjevning gjennom handel og kapitaltransaksjoner hovedtendensen i verden eller øker forskjellene mellom fattig og rik? De som på selvstendig vis vil prøve å gjøre seg opp en mening om hvilket syn som er rett anbefales å starte med regjeringas Perspektivmelding, Stortingsmelding nr. 8. Dette er muligens den første gangen ei norsk regjering prøver seg på ei analyse av norsk og internasjonal økonomi med et historisk og lengre perspektiv. På vegne av «verdenskapitalismen» er meldinga optimistisk. Til tross for tall som viser økende vekstproblem hvert tiår fra 1970, er prognosene for neste tiår fulle av optimisme. Fra tabell 2.1 i meldinga framgår det at veksten de siste 30 åra har vært svært ujevn i ulike deler av verden. Tallene har regjeringa hentet fra Verdensbanken. Her er tallene fra to undergrupper i tabellen og viser vekst i BNP per innbygger:70-tallet80-tallet 90-tallet2001-2015Europa og Sentral-Asia2.50.6-1.83.5Afrika sør for Sahara0.5-1.1-0.21.4 Tilbakegangen i vekst hvert tiår er typisk for hele verdensøkonomien. Kapitalismen har ifølge Perspektivmeldinga frigjort stadig nye land og regioner fra handelsproteksjonisme og kapitalens globale ekspansjon har økt. Likevel har veksten vært avtagende, ja sterkt avtagende for mange områder på kloden! Har dette ført til at det stilles spørsmål med hvordan den globale økonomien fungerer? Nei, Perspektivmeldinga tviholder på sin enkle teori: Vestens rikdom er skapt av en stadig friere handel. Og ny vekst vil skapes i framtida når enda flere handelshindringer er fjernet. Denne veksten vil komme hele verden til gode fordi kapitalens produksjonsbetingelser blir stadig bedre. Ikke et ord om kapitalens problem med å få solgt produktene. Dette er rendyrket nyklassisk økonomisk teori: Bare produsenten, tilbyderen får gode betingelser, går alt så mye bedre. Men hva med målet om å fjerne fattigdommen i Afrika? Landene i Afrika sør for Sahara har blitt fattigere år for år i over 20 år! Hva er årsaken til dette? Har det noe med kolonitidas og imperialismens utbytting å gjøre? Har det noe med landas ensidige økonomi å gjøre, en økonomi basert på få råvarer? Nei. Ifølge den norske regjeringa skyldes fattigdommen deres egen udugelighet som korrupte ledere, feil politikk, høy befolkningsvekst, mye sykdom og dårlig utdanning (side 18). Og dette skal det nå gjøres noe med dersom WTO-forhandlingene lykkes og vestlige selskaper får slippe til. Derfor har regjeringa funnet all grunn til å lansere en optimistisk vekstprognose også for Afrika sør for Sahara. Kritisk tenkende folk vil vanskelig kunne godta en slik skjønnmaling av kapitalismen. Er det virkelig dette som nå skjer i verdensøkonomien? Var krisene i Asia, Russland og Argentina bare unntak i en verdensøkonomi i stadig framgang?