Aftenposten meldte i går at musikeren Lars Lillo-Stenberg har fått problemer med rettighetshaverne i forbindelse med en planlagt utgivelse av albumet «Synger Prøysen uten lov». Noen av låtene på plata er tidligere brukt i teateroppsetningen «Kjæm æiller att» fra 2001. I den forbindelse kom det innvendinger fra rettighetshaverne Elin Prøysen og Magne Amdahl (sønn av komponisten Bjarne Amdahl). Lars Lillo-Stenberg forteller at han likevel hadde lyst til å spille inn sine versjoner av Prøysens sanger og få dem utgitt på plate. Etter Lillo-Stenbergs oppfatning får han fram andre sider ved Prøysens tekster gjennom de nye innspillingene. Der for eksempel den originale versjonen av «Tango for to» aksentuerer det komiske, henter Lillo-Stenberg fram det ensomme og såre. Vi håper Elin Prøysen og Magne Amdahl velger å se svært generøst og imøtekommende på dette prosjektet. Det er en lang tradisjon for å spille inn nye versjoner av klassiske sanger, og ofte ligger nyinnspillingene svært langt fra originalen. Likevel tilfører de ofte materialet en ny dimensjon, som ikke har vært vektlagt tidligere, slik for eksempel Katia Cardinals og Jørn Simens Øverlis innspillinger av Prøysen-låter har vist. Vi tror det er spesielt viktig at Alf Prøysens sanger blir brukt og gjenbrukt i Norge i dag. Han er etterkrigstidas største norske visedikter (hakket foran Jakob Sande, Vidar Sandbeck, Ole Paus og Hans Rotmo), men han fortjener en enda mer framskutt plass. En rekke av hans aller beste og mest skjøre sanger er mer eller mindre ukjente for folk flest. Rett etter Cornelis Vreeswijks død ga svenske artister ut et samlealbum under tittelen «Den flygande holländaren» til hans ære. Her deltok artister som Edkvarn, Ulf Lundell, Imperiet, Freddie Wadling og Fläskkvartetten med de mest halsbrekkende versjoner av Vreeswijks klassiske og udødeliggjorte sanger. Plateprosjektet var imidlertid gjort med dyp respekt og bidro til å gjøre Vreeswijk om mulig enda mer kjent og «omtyckt» i Sverige, ikke minst for nye generasjoner. Derfor ser vi fram til Lars Lillo-Steenbergs «radbrekking» av Alf Prøysen og Bjarne Amdahls «Tango for to».