Bølge og globalisering
Et voldsomt undersjøisk jordskjelv på den andre siden av kloden blir kjent i Norge nesten umiddelbart, rammer hundrevis av nordmenn direkte og blir i ukesvis det viktigste samtaleemne i lunsjen. Disse tre fakta skal bevise at verden er «endret på nesten alle måter» som Aftenposten skriver i en lederartikkel, der det også heter at «nå ser vi hvordan (globaliseringen) griper rett inn i våre egne lokalsamfunn». Men ingen ting av det som er skjedd denne jula innebærer noe vesentlig nytt. Rask internasjonal nyhetsformidling er ingen spesielt ny oppfinnelse. Store idrettsbegivenheter ble kringkastet direkte i radioen på 30-tallet. Per Egil Hegge beskriver hvordan han hørte Hartvig Kirans nærmest lyriske radioreportasjer fra flomkatastrofen i Nederland på femtitallet. Mange 68-ere fikk sine første sterke tv-inntrykk ved overføringen av Kennedys tv-tale under Cuba-krisen i 1962. Og det er faktisk allerede 25 år siden CNN startet 24 timers internasjonal nyhets-tv. Årsaken til den voldsomme norske mediedekningen av tsunamien er neppe noen voksende interesse for internasjonale spørsmål verken hos befolkningen eller hos mediene. Årsaken er først og fremst at norske turister er rammet. Jordskjelv i fjerne land får ellers begrenset dekning, på samme måte som de aller fleste globale hendelser knapt omtales i norske mainstream-medier. Det er heller på ingen måte nytt at nordmenn reiser rundt i verden – av lyst eller nød. Ved forrige århundreskifte var det 60.000 i arbeid på norske skip, en betydelig andel av dem seilte (bokstavelig talt) i utenriksfart. I første verdenskrig, altså for nesten 100 år siden, ble over 1000 norske sjøfolk drept i forlis som i hovedsak skyldtes tysk torpedering i en krig der Norge ikke var med.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn