Nyttårshelgen har vært preget av sorg og fortvilelse etter flodbølgekatastrofen ved Det indiske hav, der over 125.000 mennesker har mistet livet. Over 400 nordmenn kan ha omkommet, og regjering, embetsverk, hjelpeorganisasjoner og helsepersonell jobber intenst med å få oversikt over situasjonen og organisere hjelpearbeidet. Denne typen krisesituasjoner stiller store krav til de som er satt til å utøve de fremste posisjonene i vårt land, først og fremst statsminister og utenriksminister, men også deres nærmeste medarbeidere og rådgivere. I den forbindelse tror vi regjeringen, og kanskje spesielt statsministeren, skal tenke over at det er en forskjell på hvilken rolle en statsleder, en kirkeleder og en diakon skal spille. For eksempel er det ikke en statsministers jobb å gi mer eller mindre velmente råd om hvordan sørgearbeidet i hver enkelt familie skal foregå. I slike krisesituasjoner vil folk søke seg til den typen sjelesorg som er nødvendig og fruktbar for den enkelte. En prest eller biskop vil kunne gi trøst og lindring til noen, men ikke til alle. Vi tilhører alle forskjellige trosretninger, og mange av oss tror ikke på Gud i det hele tatt. Det kan derfor virke splittende, og ikke samlende når statsråder med ansvar for krisehåndteringen trer inn i kirkene for å resitere fra Bibelen. Vi er fullstendig klar over at mange bibeltro kristne ønsker seg politikere som går med Bibelen «utenpå skjorta», men det er viktig å huske på at det ikke er noen tradisjon i Norge for denne typen religiøse symbolmarkeringer fra statsmaktenes side. De ivrigste forkjemperne for en slik «amerikanisering» av norsk politikk tror nok dette vil gi oss et mer «kristent samfunn», men resultatet vil i stedet bli at regjeringens og embetsverkets autoritet svekkes, fordi spørsmål som splitter og ikke forener oss kommer i forgrunnen. Vår tillit til myndighetene i en krisesituasjon hviler på vissheten om at de gjør sitt beste for oss alle, uavhengig av hva vi mener og tror på. Den siste tidens kraftreligiøse markeringer fra enkelte regjeringsmedlemmers side er sikkert gjort i god tro, men bør likevel opphøre – av hensyn til oss alle.