Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Kunnskapsnasjonen Norge – en nekrolog

Da Norge ble selvstendig nasjon i 1905, spilte våre forskere en viktig rolle. Forskere som Kristian Birkeland, Fridtjof Nansen og Vilhelm Bjerknes ga oss ikke bare internasjonal anseelse, men skapte også på mange måter grunnlaget for at vi kunne klare oss på egen hånd. Birkeland fant en måte å utnytte vannkraften på, som gjorde oss til verdens største eksportør av kunstgjødsel, og skapte dermed en rekke industristeder rundt om i landet. Nansen og andre havforskere (Sars-familien, Johan Hjort med flere) la grunnlaget for en bærekraftig forvaltning av våre enorme fiskeressurser, og Bjerknes skapte moderne meteorologi, som skulle bety så mye for fiskere, bønder og sjøfolk i denne stormfulle utposten av et kystland. 2005 er et jubileumsår også for norsk forskning: Det var i 1905 at Norsk Hydro ble startet, bygd opp rundt Kristian Birkelands og Sam Eydes metode for å lage salpeter. Det var dette som la grunnlaget for industristedene Notodden, Rjukan og Herøya, og etter hvert flere andre steder. 1905 var også året da Bjerknes la fram programmet for den moderne, vitenskapelige meteorologien på et møte i Washington DC. Bjerknes og Birkeland grunnla faktisk hver sin vitenskap: moderne meteorologi og kosmisk geofysikk (romfysikk). Ikke dårlig for en så liten nasjon, som ikke ble selvstendig før i 1905!Hvordan har vi så tatt vare på denne arven, hundre år etterpå? Så dårlig at tittelen på denne artikkelen ikke er langt unna sannheten. Joda, det er nok langt flere som kan kalle seg «forskere» i dag enn for hundre år siden. Og mange av dem gjør sikkert en god innsats, ut fra sine forutsetninger. Men målt i forhold til hvor mye mer kunnskap dagens samfunn krever, på grunn av forhold som en den teknologiske utviklingen og globaliseringen, er tilstanden alarmerende. Og spesielt innen fag som vil prege det nye århundrets samfunns- og næringsliv står det så dårlig til at vi faktisk kan lure på om vi er i ferd med å miste den selvstendigheten vi vant for 100 år siden. Jeg tenker da på at vi både med hensyn til industri og medisin vil bli stadig mer avhengig av utenlandsk kunnskap og teknologi.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?