Det er med fortvilelse og tårer i øynene vi følger fjernsynssendingene fra den ufattelige tragedien som nå avdekkes i all sin gru i Sørøst-Asia. Historiene som berettes om øyeblikket da de enorme vannmengdene slo inn og raserte alt i mils omkrets, er rystende. Noen greide først å holde på sine barn da bølgene reiste seg på strendene, men måtte til slutt gi tapt overfor de frådende vannmassene. Barna gled ut av hendene deres og forsvant for alltid. Foreldre har mistet sine barn, barn har mistet sin foreldre. Der flodbølgene etter jordskjelvet har spredd død og fordervelse er hele livsgrunnlaget for hundretusener brått revet bort. Tilbake sitter fortvilte ofre og pårørende, mens en hel verden følger tragedien avmektig på avstand. Sorgen og fortvilelsen er ufattelig.