FNs menneskerettighetskomitè har vurdert KRL-faget i den norske skolen og konkludert med at det er for mye forkynnelse. Venstre vil endre faget i tråd med FNs vurdering og skille mellom verdier og forkynnelse. Den nåværende fritaksordningen kan da oppheves fordi det blir et fag alle kan samles om. Både statsminister Kjell Magne Bondevik og KrF-leder Dagfinn Høybråten mener derimot at faget fungerer utmerket, men begge er likevel raust enige i at de såkalte kristne verdier som toleranse, ærlighet, respekt, tilgivelse og rettferdighet også danner grunnlaget i de fleste religioner og kulturer og er ikke verdier kristendommen alene har monopol på. Men på ett område er den kristne religion hevet over alle andre, og det er selvfølgelig den egentlige grunn til at KrF vil bevare faget i sin nåværende form: Kristendommen er den eneste forvalter av sannheten. Det finnes ingen annen sannhet enn den kirken og de kristne menigheter forkynner. Vår kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland har offentlig utbasunert sin tro på helvete som det fremtidige bestemmelsessted for alle som ikke deler den kristne tro, det være seg muslimer, jøder, hinduer, buddhister eller ateister. Og denne forestillingen er fortsatt et levende dogme i kirken! Er det ikke snart på tide å ta et endelig oppgjør med denne bisarre skremselspropagandaen som får tenkende, søkende mennesker til å vende seg bort i avsky? Trusler kan aldri føre til forsoning og konstruktiv dialog.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
En forskningsjournalist bekjenner sine fordommer
Vi har alle våre fordommer, og takk til Espen Stueland for at han gjør meg obs på mine. En av disse er at jeg har trodd det er en verden der ute som det er bryet verdt å rapportere fra. Jeg burde skjønt det postmodernistene for lengst har oppdaget, at siden alt bare er språk, så skjer det egentlig aldri noe nytt, og det er heller ingen ny kunnskap å formidle. Jeg har faktisk, som Stueland påpeker, trodd at genforskning er interessant. Men DNA er jo bare et språk, og kan selvfølgelig ikke finne på noe nytt som ikke litteraturviterne alt har analysert og dekonstruert ut og inn. Så hvorfor bry seg?