Antropologiens ikon
Margaret Mead ble født 16. desember 1901 i en trygg borgerlig familie med mange bokhyller. Hennes bestemor lærte henne alt som ung å observere hvordan hennes mindre søskens atferd utviklet seg. Dermed var interessen vakt og da tiden var inne for universitetsstudier, ble det antropologi. Hennes læremester var en av dette fagets store menn, Franz Boas. Da hun i 1925 bestemte seg for å dra alene til Samoa i Stillehavet for feltstudier om ungdom og pubertet, var både han og andre betenkt. Det var de ikke da hun i 1928 utga sine første studier derfra, «Coming of Age in Samoa». En klassiker som fortsatt er verdt å studere og som fikk plass også i amerikansk politisk debatt. Seinere drev hun videre feltstudier på Bali og Ny-Guinea. Hennes arbeid fikk stor betydning også innen moderne psykologi og pedagogikk i USA. I Europa møtte hun kritikk, særlig fra engelsk hold, for dette. Andre kritikere er bilogisk orienterte antropologer som avviser hennes kulturteoretiske forståelse av menneskets egenart. Likevel har hun utvilsomt betydd mye for en økt og positiv forståelse i industrilandene av «de andre». Et bevis på dette kom da hun døde i 1978. Da ble radioprogrammene på Papua Ny-Guinea lagt om til sørgemusikk og minneord.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn