For venstresiden i norsk politikk har utdanningssystemet lenge vært et hovedvirkemiddel for sosial utjevning. Det demokratiske argumentet at ingen skal forhindres fra å få høyere utdanning på grunn av økonomiske forhold eller sosiale barrierer sto sentralt i begrunnelsen for opprettelsen av Statens lånekasse for utdanning i 1947. Denne målsetning har jevnlig blitt stadfestet i offentlige utredninger og partipolitiske programmer, og i så stor grad at dette kan sies å være en del av velferdsstatens grunnlag.