I Klassekampen 1. desember har Nikolai Brandal eit tilsvar til innlegget mitt av 29. november i same avis. I høve til meg er han ryddig og sakleg, men han er framleis like aggressiv i høve til Fløgstad. Han bruker for eksempel den diagnostiske termen «paranoid offerrolle» om det han les ut av «Brennbart». Før eg går nærare inn på denne sida ved saka, vil eg kort kommentere etnisk nasjonalisme, som både Brandal og eg er imot. Eg for min del vil unngå å kople etnisk nasjonalisme nært til nazismen. (På dette punktet misformulerte eg meg litt i førre innlegget.) I tråd med ei rad nasjonalisme-granskarar, inkludert Elias og Habermas, forstår eg denne varianten slik at det er fullt mogeleg å vere både etnisk nasjonalist og demokrat samtidig, liksom det også er mogeleg å vere både etnisk nasjonalist og fascist samtidig. Det vesentlege ved ideologien er nemleg tanken om at nasjonen står høgt over slikt som styreform, samfunnsklasse, individ, rasjonalitet osv.