Å kjøre i Los Angeles er som å surfe på internett på en dårlig telefonlinje. Uansett hvilken adresse du skal til, så må du ut på motorveien. Der ute blir du oppslukt i en strøm av biler, en strøm av sakte bevegelse. Foran deg en elv av biler, på sidene av deg store billboards, over deg et lavt skyteppe av smog som gjør linjen av skyskrapere utydelig og åskammen usynlig. Du søker deg fram til bestemmelsesstedet. Du er en del av den blå linjen på dataskjermen loading page, åpner siden http...Denne dagen lar vi bilen stå og tar toget til LA. Ingen tar toget til LA. Derfor går det fort. Togturen har et annet landskap, en annen geografi. Vi passerer kilometerlange kirkegårder med vrakede biler fra bilulykker. Vi passerer kirkegårder for mennesker. Flate kirkegårder for fattige som ikke har råd til støtter som står. Innimellom ser vi åser med tett jungelaktig skog og den uttørkede LA River. Elvebredden er dekket av flater i betong dekket av graffiti. Du forteller meg at du forestiller deg en indianerstamme oppe i åsene. En stamme som aldri ble drevet ut, men som bor der oppe. En dag vil den komme ned og følge LA River inn til byen, sier du. As if, sier jeg.