Reform og utvidelse av FNs sikkerhetsråd er en debatt som går kontinuerlig i internasjonal politikk. I år er imidlertid debatten langt mer aktuell enn vanlig. Grunnen er at det 1. desember legges frem en rapport fra det såkalte «Høynivåpanelet», som er nedsatt av FNs generalsekretær Kofi Annan. Panelets mandat er blant annet å se på mulig reform av Sikkerhetsrådet, som er FNs soleklart viktigste organ. Hvis man skulle velge én begivenhet av betydning for FN i 2004, vil de fleste peke på panelets rapport og utsiktene til reform av Sikkerhetsrådet. Grunnen til at utvidelse av Sikkerhetsrådet står på dagsorden er at sammensetningen av rådet er utdatert og altfor pro-vestlig. Da Sikkerhetsrådet ble opprettet i 1945 var verden helt forskjellig fra i dag. De permanente medlemmene med vetorett var seierherrene fra andre verdenskrig, og de eneste gjenværende stormaktene. Siden den tid har koloniveldene gått i oppløsning, noe som har ført til en eksplosjon i antall stater i verden, samtidig som stormaktsbildet har forandret seg radikalt. I dag er USA eneste supermakt, mens både Frankrike og Storbritannia sliter med å legitimere sine faste medlemsplasser overfor andre kandidater. Begge yter nå mindre bidrag til FN enn Japan og Tyskland, som presser på for selv å bli permanente medlemmer. Dersom vilkårene for fast plass skal være evne og vilje til å ta ansvar for den internasjonale utviklingen, er Tyskland og Japan åpenbare kandidater til Sikkerhetsrådets indre krets.