Etter 11. september 2001 har vi sett en utvikling der stadig flere deler av samfunnet er blitt angrepet av «sikkerhetsmafiaen». Alt som med rikelig fantasi kan defineres som et «sikkerhetsproblem» blir utnyttet av vaktselskaper, journalister, låsesmeder, gjerdeprodusenter, fredsforskere, produsenter av overvåkningssystemer, politifolk og politikere. Budsjettene til sikkerhetstiltak ser ut til å stige raskere enn høstens oljepriser og dessuten er budsjettbevilgningene like selvsagte som naturlover. Den offentlige debatten hopper lett over det grunnleggende spørsmålet om hvorfor, og henger seg opp i detaljer om tekniske løsninger.