Blandine KriegelMichel Foucault aujourd'hui (Michel Foucault i dag)Plon, 2004 117 siderDen franske bokhøsten 2004 er preget av det er 20 år siden filosofen Michel Foucault gikk bort. Tenkeren som inntok en markant plass i datidens samfunnsdebatt, blir hedret med en rekke nyutgivelser – både av hans egne arbeider og av andres tolkninger og kommentarer. I tillegg foreligger enkelte helt nye tekster. En av disse er skrevet av filosofen Blandine Kriegel, som selv jobbet sammen med og under veiledning av Foucault ved det prestisjetunge Collège de France. Med sin siste bok, «Michel Foucault aujourd'hui (Michel Foucault i dag)», ønsker hun å sette søkelyset på arven etter Focault. Hva har vi egentlig lært av ham, og hvordan videreføres hans tanker og kunnskap til vår tids generasjon? Fordi Foucault stilte spørsmålstegn ved sin egen samtids maktapparat – spesielt gjennom analysene av de svakes livsbetingelser – har det vært fristende for mange politiske figurer å forsøke å integrere disse synspunktene i ens egen ideologi. Det Kriegel forsøker å vise med denne boken, er at Foucaults tanker vanskelig kan integreres i en bestemt filosofisk retning. Konsekvensen av dette er at hans verk så å si er arveløst – det står for seg selv, uten å ha noen bestemte etterkommere. Det er ikke mulig å tenke seg frem til en entydig avslutning på verket han ikke rakk å fullføre før han døde 58 år gammel. Men dette betyr ikke at Foucault vil eller bør glemmes – snarere tvert imot. Når stadig nye tolkninger dukker opp, er det heller tegn på at man har å gjøre med et rikt og originalt verk. Kriegels bok har tre hoveddeler, som hver søker å forklare et av aspektene ved Foucaults verk: den filosofiske Foucault, den kunstneriske Foucault og den politiske Foucault. Disse referansene til filosofien, kunsten og politikken forteller at Foucault tilhørte en generasjon intellektuelle som investerte vel så mye i det offentlige og – for å bruke en floskel – det folkelige livet, som innen det akademiske miljøet, og at det er en sammenheng mellom de to sidene av hans aktivitet. Ifølge Kriegel er det nettopp takket være hans synlighet i samfunnslivet at han oppnådde en slik anerkjennelse for sitt arbeid. Hans militante engasjement til forsvar for psykiatriske pasienter, innsatte og homofile kan likevel ha vært en belastning for hans fagfilosofiske renommé. Enkelte motstandere har villet redusere den tenkende Foucault til den militante Foucault.