Det har lenge vært antatt at det er en link mellom immunsystemet og luktesansen. Et indisium på dette er de såkalte «t-skjorte-eksperimentene»: Uparfymerte personer av ett kjønn har hatt på seg t-skjorter som så personer av det annet kjønn har fått lukte på. Nesten uten unntak har de foretrukket svettelukten fra personer med et annerledes immunsystem (et annet «histokompabilitetskompleks», MHC) enn dem selv. Et interessant unntak har vært kvinner som er gravide eller bruker P-pillen (som fysiologisk etterlikner graviditet): Disse har foretrukket lukten av menn med samme immunsystem som dem selv. Hvorfor? Fordi kvinner som er på utkikk etter en far til sine ufødte barn, ubevisst leter etter noen som kan gi barna et mer robust immunforsvar, dvs. et som utfyller hennes eget. Mens kvinner som allerede er gravide, gjør lurest i å holde seg hos sin egen familie, dvs. de med samme immunsystem som dem selv. (Vi må huske på at våre ubevisste atferdsmønstre ble dannet i tider som var mer usikre enn i dag.)Immunsystemet har mange komponenter, men det vi snakker om i denne sammenhengen, er den såkalte «vevsforlikelighetskomponenten», MHC, kjent blant annet fra Mehmet-saken. Utfordringen for immunsystemet er å oppdage fremmedlegemene, for eksempel virus, som har invadert kroppen, og gå til angrep på disse. Men da er det helt avgjørende å vite hva som er fremmedlegemer og hva som er kroppens egne bestanddeler (det hender ofte at immunsystemet går til angrep på egen kropp), og det er dette MHC-systemet hjelper til med. MHC-proteiner binder seg til peptider (kjeder av aminosyrer) som stammer fra angriperne, antigenene, og «stiller dem ut» på utsiden av cellene. Der kan immunsystemets «frontsoldater» oppdage dem og ødelegge dem. Vi kan si at MHC-systemet er immunsystemets «etterretning».Immunforsvarets effektivitet er avhengig av at systemet greier å identifisere de fremmede inntrengerne, og da er et MHC-system med størst mulig genetisk variasjon («heterozygositet») viktig. Dette gjør det lettere å identifisere flere fremmedlegemer. Det er derfor evolusjonen har gitt oss mekanismer som skal oppdage mulige seksualpartnere med en annerledes MHC-type enn det vi selv har, og velge disse som medforeldre til våre barn. Dermed vil nemlig våre barn få et immunsystem med et bredere register enn det vi selv har, og være bedre rustet mot infeksjoner. Og her ser det ut til at luktesansen, eller den «sjette sansen», det vomeronasale organet, spiller en viktig rolle.