Elin Brodin avslutter en to siders anmeldelse av Stein Østbøs biografi over romanisangeren Elias Akselsen med denne opplysningen om sin egen slektsbakgrunn: «Min far, som jeg aldri traff som barn, ville ikke snakke om 'taterblodet' sitt – og først etter hans død har jeg fått vite hvorfor denne vakre, intelligente mannen, som jeg fikk det svarte håret og sikkert også det 'unorske' lynnet fra, bare hadde fem års skolegang, og drakk seg i hjel da han var i femtiårene. Kanskje vil det nå i overskuelig framtid, både for ekte romanifolk og oss hybrider, kunne bli mer naturlig å snakke åpent om denne arven og assosiere den med noe annet enn evig flukt og skamfulle hemmeligheter?» (Klassekampen, 29. oktober 2004). Erling Fossen nevner i Morgenbladet 12.-18. november: «Jeg har for lengst forsonet meg med at jeg under en urban ferniss er en enkel tater fra landet.» To tegn i tida?