Det er vinter og trøtte dager, det er kaldt, grått og mørkt. Og Bush vant valget, Anders Langes parti har kommet for å bli, kvinner har lavere lønn, mindre makt, mindre reell påvirkningskraft. Vi har bare en dame på tjuepåtopp-lista over mest mediedekte personer, og det er dyrt med bind og vondt å føde. I Sudan er det varmt og tørt. Lyset fra sola kaster et skarpt og nådeløst lys over hundretusenvis av kvinner i flyktningleire, fordrevet fra sine hjem, uten mat, uten medisiner, med slappe døende barn i armene. De gråter ikke når barna dør, de rister på hodet og løfter opp sitt neste syke barn som de vugger i armene sine. De leser ikke aviser, har ikke stemmerett, bruker ikke bind og føder hjemme uten et eneste medisinsk hjelpemiddel for hånden.