Enkelte ord har en uheldig klang i de eldstes ører. Et av dem er «nyordning», et annet «deportasjon». Vår mørkeblå kommune er utrettelig i sin iver etter å finne stadig nye måter å organisere, administrere, effektivisere med mer. Ikke alle forsøk har vært like vellykket, bruken av stoppeklokke i hjemmehjelptjenesten for å nevne et eksempel. Den nye rådmannen hadde i sin kommunale visdom utpønsket at mer tid burde anvendes til nærkontakt mellom bruker (mennesker i behov av hjelp for å kunne vedbli å bo i sitt hjem) og tjenesteytende, altså hjemmehjelperen, det såkalte «a til a -konseptet» (ansikt til ansikt). Hjemmehjelperne ble derfor utstyrt med stoppeklokke samt kulepenn og notatblokk for å notere hvor mange minutter som gikk med til å kle på beboeren, få ham/henne på plass i godstolen, putte vasketøy inn i maskinen (det siste burde ikke overskride ett minutt) og annet. Tiden det tok å skrive ned hver enkelt tjeneste var visstnok ikke regnet med i sluttsummen.