Kaninkolonien
Det er vel ikke slik at de fleste av oss våkner om natta med en inderlig trang til å lese om kaniner. Da hadde vi antakeligvis hatt flere bøker om kaniner. Men jeg tror flere enn meg kommer til å kjenne trangen til å lese videre, lese ferdig «Flukten til Watership», hvis de først begynner på den:«Kusymrene var avblomstret. Mot utkanten av skogen hvor landskapet åpnet seg og skrånet nedover mot et gammelt gjerde foran en grøft full av tornekratt, var det bare her og der blasse gule flekker inne blant skogbingelen og eikerøttene. På den andre siden av gjerdet var den øverste delen av engen oversådd av kaninhull.»Til tross for disse idylliske åpningslinjene, går det ikke mange sider før historien er i full gang. Richard Adams var femti år da han debuterte med «Watership Down» i 1972. Den norske utgaven kom i 1978 (oversatt av Ellinor Prydz og Eric Cameron Haug, Dreyer 1978). Denne merkelige og originale romanen er også hans beste, og mest berømte roman, og den har gjennom årene hatt takknemlige lesere blant både voksne og barn. Andre utgivelser av Adams er blant annet en oppfølger til Watership-suksessen, og den usannsynlig triste romanen «Plague Dogs», som handler om to hunder som rømmer fra et sted der det drives med dyreforsøk. Jeg skal ikke si mer enn at en av hundene har fått operert bort halve hjernen.«Flukten til Watership» handler om en gjeng kaniner som bryter opp fra kolonien for å danne en egen koloni et annet sted, som etter hvert viser seg å være Watership-åsene. Noen av de sentrale kaninene er Hassel, som med tiden kunne gjort det godt i den opprinnelige kolonien på grunn av medfødt styrke og kløkt; Femmer, hans bror, en spinkel og engstelig kanin med synske evner, som i kolonien ikke ville hatt annet å se frem til enn et liv som hakkekylling; Hårfagre, en over gjennomsnittet sterk kanin som allerede befinner seg i koloniens øvre sjikt blant «Owslaen», som gjengen med sterke vaktkaniner kalles i koloniene; Bjørnebær, en venn av Hassel og Femmer som etter hvert viser seg å ha en intellektuell kapasitet som langt overskrider den gjengse kanin; Lille Leirkrukke, en spinkel og forsagt venn av Femmer, og nok en blivende hakkekylling; Løvetann, en fremragende historieforteller og sprinter. Av disse er Hassel hovedpersonen (hovedkaninen), og det er i stor grad hans tanker leseren får ta del i.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn